Vern av talerstoler – i Uppsala og her hos oss

”Det er bra å gi god behandling til noen som er forgiftet, men enda bedre om man kan hindre at vedkommende fikk i seg giften”

De som følger med i den kristne dagspressen på papir og nett og slik holder seg oppdatert om det som skjer i ”kristen-verden” har ikke kunnet unngå sommerens store ”snakkis” om Benny Hinns besøk hos Livets Ord i Uppsala.

Benny Hinn er an av USA’s mest omstridte helbredelsespredikanter med en lære og en forkynnelse som er mer enn mildt sagt tvilsom i forhold til klassisk kristendom.

Livets Ord i Uppsala med pastor Ulf Ekmann er den menighet som mer enn noen annen har importert trosforkynnelsen til Skandinavia de siste tiårene.

Nå har Ekmann moderert seg kraftig på mange felt de siste årene og han er både en respektert og en omstridt kristenleder.

Etter Hinns tale lørdag under sommerstevnet i Uppsala gikk Ekmann svært kraftig ut og tok avstand fra forkynnelsen. Han kalte det (med rette) gnostisisme og ren vranglære. Han har også ført flere samtaler med Hinn om dette i ettertid.

Dette blir av mange løftet frem som et klassisk eksempel på god ledelse av en pastor, men det er likevel en pastor som utøver lederskap for sent. Selvsagt skal en pastor gripe inn når noen forkynner falskt i hans menighet, det er hans plikt.

Men enda bedre lederskap er det å følge apostelen Johannes sin veiledning om å nekte de som fører falskt lære adgang til våre gudshus og talerstoler (2. Joh 10). Da er vi i forkant med vårt lederskap og unngår store sår. Det er bra å gi behandling til en som er forgiftet, men mye bedre å hindre at forgiftningen skjer.

Nordmøre og Romsdal Indremisjon har fått mye ”pepper ” fordi vi verner våre talerstoler på Frænabu, Visthus og i våre bedehus mot liberale prester og andre som fører falsk lære i sentrale trosspørsmål som handler om menneskets frelse.

Det får så være, vi vil heller bli kritisert for å følge Guds ord og hindre åndelig forgiftning i våre forsamlinger enn å få ros for at vi i tolleransens og åpenhetens navn tillot eksperiment med farlig åndelig gift som satte livet i fare for kristne brødre og søstre.

Alle som kommer inn i et gudshus eid av indremisjonen skal være 100 % trygg på at her serveres ikke forgiftet mat og drikke.