Er noen blant dere syk

Noen ganger føles det som om kristne rammes ekstra hardt av sykdom og prøvelser i livet.

Vi hører stadig om kristne som er syke, og  ofte reises spørsmålet ”Hvorfor Gud?”.

Det er vondt å være syk.
Det kan være vondt fysisk, psykisk, erfaringsmessig, åndelig, sosialt og praktisk. Vi skal derfor aldri snakke lettvint om lidelsen og Guds omsorg.

Gud kan helbrede sykdom, det vet vi og det har vi erfart. Samtidig tillater han (ofte) at hans barn møter vanskeligheter. Helbredelsespredikantenes store ord om at en kristen ikke skal være syk stemmer dårlig både med Bibelen og livets virkelighet.

Vi kjenner ikke Guds tanker, men Bibelen lærer oss at hans veier er mye høyere enn våre.  Når Gud tillater at en kristen møter det vonde har Gud en plan også med det. Men siden Gud svært ofte holder denne planen skjult for oss, tillater han oss både å klage og å protestere.

Gud krever ikke at vi skal takke han for alt og smile gjennom smerter og tårer. Han krever ingen lovsang i mørket. Han forstår vår nød, våre spørsmål og vår klage. Når sykdommen ”lukker” både bibel og bønn, har ingen større forståelse for det en Herren selv.

Samtidig lærer Bibelen oss at Gud er Gud også når jeg ikke lenger opplever hans nærhet eller forstår hans vilje. Han er der, har en plan, en vei og en god vilje uansett hvor uforståelig det er for oss. Dette er ikke alltid lett å tro og i perioder trenger vi ikke å tro det. Det er sant likevel og skal bli åpenbart for oss til fulle hjemme i himmelen.

Vi skal be for de som er syke og vise de omsorg på en fornuftlig måte
Bibellesing og bønnestund er ikke nødvendigvis den beste form for et kristent sykebesøk. Praktisk hjelp kan være viktig, men mest av alt skal vi bry oss uten å skulle svare på alle spørsmål. Når livet er mørkt og meningsløst for en kristen trenger man noen (få) som kan dele dette mørket i stille forståelse.