Den feige hyrde!

Noen har fått et særskilt hyrdeansvar i den kristne kirke. Deres oppgave er todelt, de skal FØ og VOKTE Guds barn (Joh 21,15 f.f.).

Hyrdene skal stå til regnskap for Gud for hvordan de utførte sin hyrdeoppgave.

De har fått en svært vanskelig oppgave i den kristne kirke, og skal derfor være omsluttet av en særlig omsorg fra de andre kristne (1. Tess 5,12).

Jesus taler om to sorter hyrder.
Den gode hyrde og leiekaren (la oss kalle han den feige hyrde). Den feige hyrde bryr seg nok om sauene sine og vil de det beste.

Den feige hyrde kan vise mye omsorg, og har ofte en grei forkynnelse av Guds ord. Han kan gjøre sitt beste for å ta vare på sauene, og så lenge det er fredfulle dager kan det være vanskelig å skille den feige hyrde fra den gode hyrde.

Men når røveren heller gift i drikkevannet eller ulven angriper saueflokken da flykter den feige hyrde. Da står han på trygg avstand og ser på at andre øver vold mot den kristne forsamling. Han har ikke gitt sitt liv til sine sauer, derfor er han heller ikke villig å gi sitt liv for dem. Han mangler mot og evne til å kjempe (om nødvendig inntil døden) for å vokte Guds barn mot falsk lære og andre angrep.

Når røveren driver saueflokken mot det livsfarlige stupet står den feige hyrde bekymret og ser på, men han griper ikke inn. Mennesker går fortapt på grunn av den feige hyrde.  Den feige hyrde frykter uro og strid. Han unngår all lærestrid og tier helst om de omstridte tema i den kristne tro. Han vil at alle (uansett teologi og lære) skal leve fredelig side om side, selv om dette setter saueflokken i livsfare.

Hensynet til egen komfort og redsel for ubehageligheter er større enn kjærligheten til saueflokken og lydighet Gud og hans ord.

I en tid hvor det vrimler av falske profeter trenger vi hyrder som både kan FØ og VOKTE, koste hva det koste vil.