Herlig, herlig – Men farlig, farlig…

”Er du døpt – da er du kristen”. Så herlig å høre, så farlig å tro.

Er du døpt, er du en kristen. Når jeg stadig oftere hører dette tenker jeg på sangen til Prima Vera (absolutt ingen kristen sang) som gikk slik: ”Herlig, herlig men farlig, farlig, ganske vanlig men uforsvarlig…”.

Dåpen er inngangsporten til Guds rike. Det er derfor vi på Jesu befaling døper de små barn (og udøpte voksne). Det er Gud som er den aktive i dåpen. Mennesket (dåpskandidaten) er bare en passiv mottaker av Guds dåpsgave som er frelse og  evig liv. Det er et stort under som skjer når et menneske blir døpt.

Vedkommende blir frelst og får del i Guds nåde.  Samtidig er Bibelen krystallklar på at dåp og bevist tro på Jesus Kristus hører sammen (Mark 16,16).

Derfor skal barnet som blir døpt læres opp i den kristne tro slik at det kan bli værende hos Jesus når det vokser opp. Dessverre er det mange som i voksen alder forlater Jesus og velger å leve uten han.

I Norge er (heldigvis) det store flertall av befolkningen døpt.  Dette betyr selvsagt ikke at alle døpte er kristne. Medlemskap i Den Norsk Kirke (eller indremisjonen) er ikke nødvendigvis det samme som medlemskap i den kristne kirke.

For å bli medlem der må du har møtt Jesus og fått din synd tilgitt ved troen på han.  I økende grad forkynnes det i vår tid at alle døpte er kristne og dermed frelst for evigheten. Særlig er det en trist utvikling ved at flere og flere prester i Den Norske Kirke forkynner på en slik måte at alle som er døpte får garanti på tro, frelse og evig salighet.

Herlig å høre for det religiøse menneske, livsfarlig å tro.

Vårt Land melder torsdag 6. januar 2011 at det er en økende del av norsk ungdom som kaller seg personlig kristen. Det er gledelig. Kristen tro er en personlig ting. Ingen kan leve verken på sin barnedåp, sitt medlemsskap i ImF eller på bestemor sin tro. Det er du som må møte Jesus og få dine synder tilgitt. Det er du som må bli frelst. Det er du som må ta imot troens gave. Derfor er troen en personlig (NB: ikke privat) sak.

Mange døpte nordmenn går lykkelig mot fortapelsen på grunn av denne forkynnelsen, mens djevelen smiler og skåler for enda flere fortapte menneskesjeler.  Vårt kall som indremisjon er (blant annet) å møte den døpte nordmann med evangeliet slik at alle kan bli frelst og lære å kjenne den Herre og Frelser som de en gang ble døpt til.