Det er dyrt å reise til Makedonia

”Kom over til Makedonia og hjelp oss” ble det sagt til Paulus i en drøm.

Slik kom evangeliet om Jesus til Europa. Heldigvis var ikke Paulus ansatt i en norsk misjonsorganisasjon, da hadde vi sannsynligvis ikke hatt råd å sende han til Makedonia.

Det er kostbart å drive misjon.
Vi får ikke rabatt på varer, tjenester og lønnskostnader fordi om vi driver misjonsarbeid. Tvert imot stiger disse kostnadene år for år. Samtidig står inntektene våre nesten stille. Vi har hatt en stor økning i givertjeneste de siste årene, men foreningsgavene har gått ned omtrent like mye som givertjenesten har økt. De fleste gir omtrent det samme kronebeløpet til misjonen hvert år.

Svært få justerer sine gaver i takt med prisstigningen.  Gapet mellom inntekter og kostnader blir stadig større. Dette er hovedgrunnen til at NRI vil ha et underskudd på misjonsdriften på nærmere 1,4 millioner for de to årene 2008/09.

Vi kan selvsagt ikke drive med ¾ million i underskudd hvert år så veldig lenge.  Vi har en fin sammensatt stab av medarbeidere i ulik alder og med ulike nådegaver. Kan vi få satse videre med de ansatte vi har nå vil vi ha et flott utgangspunkt for å vinne mennesker for Kristus gjennom samarbeidet mellom de mange frivillig og de få (men nødvendige) ansatte.

Allerede nå ser vi ”fruktene” av stram økonomi.
Et eksempel er VING-laget i Eikesdal som kretsens ansatte har drevet i over 20 år med stor oppslutning fra barna i bygda. Nå har vi valgt å avslutte driften av laget, vi må dessverre prioritere å spare penger fremfor å forkynne evangeliet.

”Alle” roper om penger.
Samtidig har folk flest aldri hatt mer til privat forbruk enn i dag. Det gjelder også vi som er kristne. Har materialismen festet så sterkt grep om oss at det å ha romslig økonomi er viktigere enn det som skjedde på Golgata