150-års fest for indremisjonsarbeidet i Kristiansund

Marit Røykens Dahle overekker blomster på vegne av NRI til Jan Inge Nasvik som er formann i Kristiansund IM

Kristiansund Indremisjon er blant landets eldste foreninger, og kunne nettopp feire sine første 150 år.

Foto: Knut Steinar Dahle Tekst: Leif Harberg

Kristiansund Indremisjon feiret 150 års virke i takknemlighet for det forfedrene har gjort for å spre Guds ord i by og bygd, og stor vilje til å fortsette arbeidet.

Lørdag 25. mars var det fin feiring, i festpyntet og fullsatt sal. I 1867 ble foreningen stiftet for å forkynne Guds ord i byen, men også i bygdene utover Nordmøre. Til jubileumsfesten kom det da også folk både fra byen og distriktet rundt.

De fikk blant annet oppleve Kretskoret, som åpnet festen med sitt halleluja for å forkynne en deilig dag. Den ble ledet av Harald Myklebust, som denne helgen gjestet koret i forbindelse med at de runder 10 år. Koret sang også i tre avdelinger gode og evangeliske sanger, og som blant annet så fram til påsken.

Indremisjonsforbundets generalsekretær, Erik Furnes, var gjest og taler. Han hilste fra forbundet, og holdt også en tale som inspirerte foreningen til å fortsette sitt viktige arbeid i Kristiansund.

Det var hilsener fra venner i andre foreninger, og fra tidligere ansatt.

På en fest skal det ikke bare serveres verbalt. Gjestene fikk nyte flotte smørbrød, og et sant mangfold av kaker. Det gikk unna, og praten mellom kristne søsken både fra by og bygd – og koret – gikk høylydt og livlig.

John Th. Slørdahl skrev beretning da foreningen rundet 125 år, og fulgte opp ved dette jubileet. Han gikk gjennom historien, som viser at det er all grunn til å feire disse 150 år.

Foreningen, som i mange år bar navnet Den Indre Misjon, ble stiftet 2. pinsedag i 1867. Tidlig sendte de forkynnere ut på bygdene, og da Nordmøre krets ble stiftet, var også byforeningen sentral.

Senere var de aktive på mange områder. Forkynnelsen sto selvsagt sentralt, og de opplevde mange vekkelser. Men foreningen begynte også tidlig med diakoni, og senere var det tilsatte bibelkvinner som besøkte syke, eldre og fattige. Tidlig bygde foreningen barnehjem, som de drev helt til hjemmet ble bombet i starten av krigen.

Da gikk også det store bedehuset tapt, og det var først i 1956 det nye huset, der foreningen fortsatt holder til, ble innviet.

150 år er rundet, og ledelsen i den gamle foreningen er takknemlige for at så mange ville være med å feire dette. Det var de mange gjestene som mest gjorde lørdagen til en minnerik dag som gir inspirasjon til å fortsette arbeidet med å spre Guds ord.