Reisebrev fra Aure

Harald Skotheimsvik har hatt møter i Aure – og har sendt oss dette reisebrevet.

(klikk på «play» knappen på bildet – deretter på den lille firkanten nede til venstre, så får du opp store bilder med tekst).

For de som ikke kjenner Harald har han reist som forkynner hele livet, i hovedsak i ImF men og i NMS. I perioden 1979 – 1999 var han kretssekretær i Nordmøre krets av DVI. Harald er bosatt på Frei, og er også en aktiv maler. Det er blant annet han som har malt frontmaleriet på Frænabu.

I går kom jeg hjem fra besøk i Aure. Jeg reiste til Lesund tirsdag ettermiddag, og ble vel mottatt hos Ragnhild og Johannes på Finset. I dette hjemmet har jeg vanket mye, særlig i den tiden Gunvor og Tore levde. Her kunne jeg mimre om farne dager. Vi hadde møte i Lesund bedehus kl. 19.30. Med et noen tilreisende som stakk innom, og en fra Skarsgrenda og en fra Aure, så ble vi tilsammen 11 personer, taleren inkludert. Det er 54 år siden første gangen jeg hadde møte her i Lesund, utrolig hvor tiden farer hen. Vi fikk et godt samvær.

Onsdag reiste jeg til Aure, og her hadde vi møte i Misjonshuset kl. 19.30. Forsamlingen på 7 personer, inkludert emissæren, kom nesten bort i den store salen. Men vi fikk et godt samvær, der vi kunne dele Ordet i en åpen og god atmosfære.

Etter møtet bar det opp til Gresset der jeg ble varmt mottatt av Ingvil og Lars Barlaup, med god fyr i ovnen og dekket kveldsbord. Det var så stille på Gresset nå, alle ungene var fløyet ut av redet. Her var det mange for en tid tilbake. Fint å kunne snakke sammen om løst og fast og ikke minst om misjonen som opptar oss.

Torsdag reiste jeg til Skarsgrenda, nærmere bestemt Skipnes, der Astrid og Harald Dyrnes bor. Her var det godt å få ta inn. Møte i bedehuset var bestemt til kl. 20, og vi var 9 personer samlet. Det ble et fint samvær hvor det kjentes godt å forkynne Ordet.

På samtlige steder var de møtebesøkende eldre folk, vesentlig pensjonister, bortsett fra ett sted der det var en ungdom. Barn og unge mennesker synes fraværende på slike møter. Vi bør ta med at det er søndagsskole eller annet kristent barnearbeid også på disse stedene. Og innimellom er det samlinger av en annen form, som samler folk i alle aldre. Bedehuset har nok en posisjon i bygda, selv om ikke folk flest går på gammeldagse oppbyggelsesmøter.

Kjære misjonsfolk: La oss ikke miste motet, men fortsatt være i bønn og forventning om vekkelsestider i vårt folk.