Takk til biskop Ingeborg Midttømme

Biskopen vår fortjener ros, støtte og mye forbønn for at hun våger å markere et bibelsk syn på ekteskap og samliv.

Hovedoppslaget i Romsdals Budstikke onsdag 22. januar er at biskop Ingeborg Midttømme i Møre har meldt seg ut av Presteforeningen i Den Norske Kirke, en fagforening hvor Midttømme selv har vært leder i flere år.

Bakgrunnen er at styret i Presteforeningen enstemmig har gått inn for å arbeide for at Den Norske Kirke skal få en liturgi for vigsel av homofile par. Forenigen har hatt et ras av utmeldelser etter vedtaket.

Jeg har ingen bakgrunn for å ta stilling til om prestene i Den Norske Kirke skal være organsiert i den ene eller andre fagforeningen. Men jeg vil gi stor honør til biskopen vår for hennes argumentasjon i saken:

«Jesus sier at ekteskapet er samliv mellom mann og kvinne. Dette er forståelsen av ekteskapet i kirkelig forstand. At staten har endret sin forståelse betyr ikke at kirken skal endre sin» sier Midttømme.

I oktober  kom den triste, men likevel ikke overraskende meldingen om at 8 av 12 av de norske biskopene går inn for kirkelig vigsel av homofilt samlevende par. Biskop Midttømme var (og er) blant mindretallsbiskopene som sier nei til dette.

Mindretallet på 4  vil heller ikke være med på å utarbeide en kirkelig forbønnshandling for homofile par som har inngått «ekteskap» (definert etter den nye ekteskapsloven).

Jeg vil rose biskop Midtømme, og oppfordre bedehusfolket til å omslutte henne i forbønn. Det står stor respekt av det hun gjør, og vi vet at det koster å stå fast på Guds ord i denne saken.

Jeg har ikke alltid vært enig med biskopen i Møre og har flere ganger gitt uttrykk for dette. Midttømme er helt sikkert ikke enig med meg i alt jeg sier eller skriver heller, og hun skal ikke tas til inntekt for det som jeg skriver her i denne artikkelen.

Men vi har mye å takke Gud for i Møre bispedømme som har Midttømme som biskop. Det at hun forventer at prestene i vårt bispedømme er lojale mot det klassiske og historiske (og bibelske) kirkelige synet på homofilt samliv har spart mange av våre lokale menigheter for mye smerte og strid.

Homofilispørsmålet er vår tids største kirkelige stridsspørsmål. Mindretallet i bispemøtet uttaler nå at homofilt samliv ikke kan forenes med den kristne forståelsen av ekteskapet. Å fremme slike tanker er særdeles upopulært i dagens Norge.

Det er sannsynligvis kun snakk om kort tid før forbønn og vigselsrituale for samkjønnede par blir godkjent av Kirkemøtet. Når det skjer blir flertallets syn (som altså strider så klart mot Guds ord) innført som offisiell lære i Den Norske Kirke (DNK).  Da vil DNK velsigne det som Gud i sitt ord kaller for synd.

For meg vil det da ikke lenger være mulig å stå som medlem av denne kirken. Men også her vurderer vi som bibeltro kristne ting ulikt. Mange i bedehusene våre kan ikke stå som medlemmer av DNK slik situasjonen er i dag, andre av oss er medlemmer men er usikker på hvor lenge vi kan være det. Vi vil også i fremtiden måtte leve med at bedehusfolket vurderer medlemsskap i DNK ulikt selv om vi holder fast på troskapen mot Bibelen som Guds eget ord.

Homofilispørsmålet er noe langt mer enn et samlivsetisk spørsmål. Det er vår tids kjernespørsmål når det gjelder Bibelens autoritet og plass i kirke og samfunn. Dette er også et spørsmål som Bibelen knytter direkte opp mot frelse eller fortapelse. Derfor er dette et stridsspørsmål med en helt annen viktighet enn mange andre ting som vurderes ulikt teologisk (f.eks. som synet på kvinnelige prester m.m.).

Jeg er derfor likevel skuffet (men ikke overrasket) over at Midttømme og de tre andre mindretallsbiskopene – på tross av sitt klare standpunkt –uttaler at homofilisaken « likevel ikke splitter kirken eller dens kollegium». Her opplever jeg at man sier A men ikke våger å si B. Jeg har etterlyst det før fra mange av kirkens bibeltro prester, og jeg gjøre det igjen – motet til å våge å si at homofilispørsmålet faktisk er et spørsmål om frelse/fortapelse – og derfor  er ett teologisk spørsmål som splitter den kristne kirke.

Det å si nei til homofilt samliv som forenlige med det bibelske ekteskapet, er ikke det samme som å være homohater eller være imot homofile mennesker. Tvert imot.  Bibeltro kristne skal være de fremste til å omslutte homofile medmennesker med omsorg, forståelse og kjærlighet.  Dette kan likevel gjøres uten at man fornekter tekstene i Bibelen eller «skifter syn» i dette spørsmålet.

Jeg vet selv hvor vondt det var når VG, NRK og andre media med store overskrifter skrev om «Homohateren Halås» –  bare fordi jeg mener at bibeltro kristne ikke bør gå til gudstjeneste med prester som forkynner at homofilt samliv kan forenes med kristen tro

Som sagt, biskopen i Møre skal ikke tas til inntekt for det som står i denne artikkelen.

Men det som er viktig for meg nå er å uttrykke stor takk til biskop Midttømme for at hun står frem som hun gjør i bispemøtet og andre kirkelige fora. Det er krevende, og vil bli enda mer krevende i tiden fremover.

Jeg vil derfor oppfordre til at det dannes en ring av forbønn omkring biskop Ingeborg Midttømme – ikke minst fra indremisjons- og bedehusfolket sin side.

Jeg ber om at du må få erfare Guds kraft og velsignelse, biskop Ingeborg Midttømme!

Arild Ove Halås   kretsleder Nordmøre og Romsdal Indremisjon

ao.halaas@imf.no