Inntil døden skiller oss ad – om ekteskap og skilsmisse
Når to mennesker inngår ekteskap avlegger de et hellig og høytidelig løfte i vitners nærvær og for Guds ansikt.
De lover å elske og ære hverandre samt være trofaste mot hverandre i alle dager inntil den ene dør.
Jeg har enda tilgod å høre om noen som svarer nei på dette eller som tar forbehold for sitt ja. For eksempel har jeg aldri hørt noen si ”Ja, men bare så lenge du er frisk/tynn/pen o.s.v.” eller ”Ja, men bare så lenge du er trofast mot meg” o.s.v.
Det er det viktig å gi ektepar i alle aldre hjelp og veiledning til å leve sammen. I ImF har vi både lokalt og sentralt temakvelder m.m. som setter fokus på dette. Disse er å anbefale for absolutt alle ektepar.
Dessverre er det mange ekteskap (også kristne) som ender i skilsmisse.
Det kan være mange grunner til det og det er bare ektemakene selv som kjenner hele historien. Vi skal derfor være uhyre varsomme med å ta parti og felle dom om hva som har sant og usant ved en skilsmisse. Mange vonde og dype konflikter har sitt utspring i at familie, venner, naboer m.m. tok hardt og ensidig parti i en slik sak, vanligvis uten å vite hele «bildet».
Det vi vet er at skilsmisse alltid er imot Guds vilje fordi det Gud har sammenføyet skal ingen mennesker skille fra hverandre.
Samtidig finnes det ganger da skilsmisse kan være nødvendig (for eksempel ved grov vold, seksuell mishandling av barna o.s.v.). Men det å fysisk skille et ektepar er ikke nødvendigvis det samme som skilsmisse. Hvis et kristent ektepar skiller seg har Bibelen klare retningslinjer for hvordan disse skal leve videre: De skal begge leve enslige resten av livet for å ære Herren og for å vise at ekteskapet er hellig og ukrenkelig, selv om ens eget endte i skilsmisse.
Som gift har du avlagt et hellig løfte på troskap livet ut. Det betyr at selv om din ektefelle er utro mot deg, slutter å elske deg, krever skilsmisse, flytter fra deg, gifter seg på nytt, får barn med sin nye ektefelle o.s.v. så er ikke det grunn for deg til å bryte ditt løfte. Du skal fremdeles elske, ære og være trofast selv om ingenting av dette blir gjengjeldt.
Å elske og ære vil i slike tilfeller bety at du må godta den andres valg uansett hvor vondt det er. Da må man ta av seg gifteringen, ta ned brudebildet og akseptere at den andre har «gått videre». Det kan i slike tilfeller være ekstra krevende å vise sann kristen nestekjærlighet både mot sin «eks» og dennes nye ektefelle og familie. Men som en kristen er man forpliktet til det, å «være Kristus mot din neste» (Luther).
Men du har likevel ingen rett til å bryte ditt ekteskapsløfte om den andre brøt sitt. Du må derfor leve alene uansett hvor vondt og vanskelig det vil være. Slik ærer du Gud med livet ditt. Det står stor respekt av mennesker som gjør dette.
Å holde sitt ekteskapsløfte handler egentlig ikke om følelser, kjærlighet eller opplevelser. Det handler om å være mann (og kvinne) for sitt ord og holde det man har lovet for Guds og menneskers ansikt.
Det kan selvsagt virke brutalt å få høre (kanskje i ung alder) at man skal leve alene resten av livet. Samtidig er det slik at mange mennesker må bære ulike byrder igjennom livet. Bibelen lærer oss at vi skal være villige å bære byrder (martyriet) for Jesu skyld når dette av ulike grunner legges på oss. Å leve alene resten av livet for å ære Herren etter en skilsmisse er et av de martyrium en kristen må være villig å bære.
Det har alltid vært ulike syn i den kristne kirke på om Bibelen tillater gjengifte for den uskyldige part når seksuelt utroskap var det som førte til skilsmisse. En del bibeltro forkynnere og ledere (som mange av oss har stor tillit til) mener at dette er mulig (dette kalles for «det gammel-lutherske syn” i teologien). De mener at den samme rett også gjelder når skilsmissen skyldes at den ene krever at ektefellen skal oppgi sin kristne tro. Jeg tilhører de mange som ikke finner åpning i Bibelen for gjengifte i slike tilfeller. Men siden bibeltekstene på dette området kan tolkes ulikt må vi har respekt for at ingen av oss har den hele og fulle innsikt.
På denne bakgrunn vil jeg ta sterk avstand fra de som bastant hevder at alle som er skilt og gjengift lever i hor og står utenfor Guds rike. Vi må respektere at det er kristne mennesker som gifter seg på nytt igjen etter en skilsmisse fordi de mener Bibelen åpner for det. Det er desverre noen som i sin iver etter å være bibeltro i dette spørsmålet går lenre enn det Bibelen gjør og fradømmer mennesker som har et annet syn enn en selv livet i Gud. Det er ikke ImF sin linje. Spørsmålet om skilsmisse og gjengifte kan derfor ikke likestilles med f.eks. homofilispørsmålet.
Mennesker som er skilt og gifter seg igjen skal få være en fullverdig del av den kristne forsamling på lik linje med alle andre med sine nådegaver, sitt vitnesbyrd og sin tjeneste.
Det vil likevel være naturlig at de ”tyngste” åndelige tillitsverv (kretsstyrets medlemmer, ansatte, forkynnere etc.) normalt ikke er åpne for personer som er gjengift. Dette for å markere ekteskapets ukrenkelighet og hellige plass i samfunnet og i Guds rike.
I et forsøk på å finne en god vei i et særdeles vanskelig spørsmål (og i en verden som er preget av syndefallet) har vi i ImF å utarbeidet konkrete rettningslinjer i dette spørsmålet. Disse finner du i «Håndbok for bedehuset» samt i heftene «I Herrens tjeneste» og «I gode og vonde dager». De to siste er tilgjengelig på nettet (følge linken under):
http://imf.no/ressurser/tidlegare-permar-og-b%c3%b8ker/
(Håndboka for Bedehuset kan du få låne/kjøpe på kretskontoret – kontakt kretslederen).
ImF har gode og bibelske rettningslinjer for disse spørsmålene, og er du blant de som er opptatt av disse spørsmålene kan du finne hjelp og veiledning i våre rettningslinjer.
Det er viktig i vår tid å holde fast på ekteskapets ukrenkelighet selv om vi da må gi upopulære råd. Samtidig må vi legge vekt på å møte kristne som velger annerledes enn det vi gir råd om med respekt og kjærlighet. Alle kristne må få hjelp til å finne sin plass i det kristne fellesskapet og få bruke de nådegaver Gud har gitt de.
Det er fint at temaet blir belyst! Jeg har noen kommentarer til det du har skrevet. Dette er et viktig tema som Bibelen har mange skriftsteder om, disse savner jeg i innlegget her. Mange er uvitende om hva som står skrevet og hvor det står, noe jeg mener er vesentlig å ha med;
Rom.7,2-3: «For den gifte kvinne er ved loven bundet til sin mann så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. Derfor skal hun kalles en horkvinne dersom hun, mens mannen ennå lever, blir en annen manns hustru. Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, og er ingen horkvinne om hun gifter seg med en annen mann.» 1.Kor.7,10-11: «Til dem som er gift, har jeg dette bud, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. Men er hun skilt fra ham, skal hun enten fortsette å leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin hustru.» 1.Kor.7,39: «En hustru er bundet så lenge hennes mann lever. Men om hennes mann er død, da har hun frihet til å gifte seg med hvem hun vil, bare det skjer i Herren.»
Luk.16,18: «Hver den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, driver hor. Og den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, driver hor.»
Les også Matt.5,31-32, Mat.19,6-9 og Mark.10,5-12.
Når det gjelder konsekvensen av å bryte ektepakten/leve i hor, så står det bl.a. i 1.Kor.6,9-10 hvem som ikke skal arve Guds rike (horkarer, avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere etc). Dette kan ingen mennesker dømme om, men Guds ord er tydelig for at vi ikke skal fare vill. Omvendelse og tilgivelse er veien som ved all synd!
Mange spør: Hva med de mange menn og kvinner i ledende posisjoner i menigheter, som er skilt, gift på ny og som Gud bruker i tjeneste? Da kan vi lese Matt.7,21-23: «Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på denne dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett!» …Salvelse og gaver er altså ingen anerkjennelse fra Gud på rett lære eller rett livsstil. Jfr. Balaam, Samson, Kong Saul..
Når det gjelder kirkens syn på gjengifte, så har du delvis rett i at det alltid har vært uenighet vedr. dette. Men hvis vi ser på det oldkirkelige synet (de første 500år), stod 24 av 25 kirkefedre for at gjengifte etter skilsmisse ikke under noen omstendigheter var forenlig med Guds ord. Det reformatoriske synet derimot (Erasmus, Luther m.fl.) gav tillatelse til gjengifte for den uskyldige part etter skilsmisse. Luther argumenterte med at siden den skyldige i en skilsmisse etter Moseloven var dømt til dødsstraff, så var nå den skyldige å anse som død og ekteskapet oppløst. Jesus derimot, peker på at skilsmisse er brudd på skapelsesordningen i 1.Mos.2. Jesus flytter spørsmålet fra Moseloven til de 10 bud; Han setter Moses til side og definerer med myndighet gjengifte som brudd på det 6.bud!
Det nevnes i innlegget at den forlatte ektefelle skal elske og ære ektefellen ved å godta den andres valg. Det er viktig å ikke «gå til angrep» på den som har sviktet ved å bryte ekteskapsløftet, en må vise Kristi sinnelag selv om det er smertefullt. Men jeg syns det må være opp til den enkelte om en vil bære gifteringen og ha brudebildet på veggen selv etter skilsmissen. Ringen er et symbol på den pakten ekteskapet er, og det viser utad at en ikke er «ledig». Selvfølgelig bør ikke dette være en måte å «plage» ektefellen på ved å provosere han/henne, men da gå ydmykt frem og forklare grunnen til at en velger å beholde ringen/brudebildet.
Guds vilje er tilgivelse og forsoning mellom ektefellene, og med Hans hjelp så er dette mulig selv etter skilsmisse. Jeg kjenner mange vitnesbyrd om gjenforening, selv der alt såg håpløst ut i menneskers øyne. «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. For alt er mulig for Gud.» Matt. 10, 27 «Jeg er Herren, alle skapningers Gud. Skulle noe være umulig for meg?» Jer.32,27.
Hei Elin!
Takk for et godt og grundig innlegg, jeg synes det er viktig at dette blir belyst mest mulig.
Jeg tror vi langt på vei ser likt på mange ting her, men jeg er litt usikker på hva du mener om konsekvensen av å gifte seg opp igjen når man er skilt. Forstår jeg deg riktig når du mener at de som gjør det lever i hor og dermed står utenfor Guds rike, eller er det en misforståelse fra min side? Ditt avsnitt nr. 2 opplever jeg kan tolkes dithen, men jeg vil nødig mistolke deg. Det kan være nyttig å få avklart før vi evt. samtaler videre om dette her på sidene.
Jeg vil gjerne fortsette denne samtalen også her, tror det kan være nyttig både for oss og andre.
Fortsatt god sommer! Arild Ove
Hei og takk for et grundig innlegg. Jeg har stor respekt for deg, som snakker om dette på en så fin måte. Jeg er selv av samme syn, og er glad for at det finnes flere som meg.
Når det er sagt, så ønsker jeg å sette litt søkelys på noe som du skriver litt ute i innlegget ditt: «Spørsmålet om skilsmisse og gjengifte kan derfor ikke likestilles med f.eks. homofilispørsmålet.»
Her tror jeg det kan være på sin plass å henvise til 1. Kor. 6:9-10, som nevner akkurat disse to tingene i samme vers:
1 Kor 6,9 -10 Vet dere ikke at de urettferdige ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken de som lever i hor, eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller menn som lar seg bruke til unaturlig utukt med menn, eller menn som driver utukt med menn, eller tyver eller grådige eller drukkenbolter eller spottere eller pengeutpressere skal arve Guds rike.
Bibelen definerer en ekteskapsbryter som en person som gifter seg med en annen person enn sin lovlige (hennes første eller hans første, eller en enkemann eller enke som gifter seg med en annen enke eller enkemann eller en som ikke har vært gift tidligere) ektefelle, som en ekteskapsbryter.
Bibelen likestiller dermed disse to sakene. Det er noe som burde blitt tatt opp i kristne kretser på en helt annen måte enn det har blitt gjort i dag.
De homofile stempler du da på en sånn måte at de ikke vil komme til himmelen, forstår jeg deg rett da?
Om de kommer til å gå fortapt, hva skjer da med dem som kan defineres som ekteskapsbrytere, om de dør før de får omvendt seg? Har de en egen godkjennelse som ikke de andre, som nevnes i samme vers, ikke får?
Her må forkynnere og prester finne ut hva de mener, og så utvise skjønn innenfor menighetene også.
Det er ikke nødvendigvis slik at de som er homofile, er på utsiden, og de gjengifte, eller de som lever i hor (utukt), så lenge de er innenfor, så skal de ha en helt annen behandling. Er ikke dette en holdning som viser at kristne forskjellsbehandler homofile i forhold til de heterofile? I forhold til dette bibelverset er det like avskyelig for Gud.
Gud befaler alle om å vende om fra døde gjerninger og tro på Gud. Dette er, ifølge bibelen, en naturlig prosess, som etter en tid skulle vise til ytre tegn, som ligner på Jesu oppførsel, gjennom prosessen som kalles sinnets fornyelse.
Hei og takk for innlegget!
Ja, akkurat når det gjelder synet på homofile så synes jeg nok du misforstår meg nokså mye . Jeg er (og ønsker å være) tydelig på det at homofile mennesker ikke skal forskjellsbehandles eller diskrimineres i kristne sammenhenger. Vi trenger langt flere mennesker som våger å stå frem med sin homofile legning i kristne miljø. Jeg er redd mange resurssterke personer har trukket seg bort fra kristne sammenhenger fordi vi ikke har klart å få frem tydelig forskjellen på å si nei til homofilt samliv og samtidig si ja til personer med homofil legning.
En person som er homofil står selvsagt ikke utenfor Guds rike av den grunn mens en hetrofil står innenfor. (Når det er sagt kan man jo stå utenfor Guds rike av andre grunner). Problemet er når mennesker krever å få leve ut sin seksualitet utenfor det livslange, monogame, hetrofile ekteskapet. Da lever man i følge Bibelen i hor uansett om man er homofil eller hetrofil.
Når jeg sier at “spørsmålet om skilsmisse/gjengifte ikke kan likestilles med homofilispørsmålet” så går det på et annet plan. Jeg mener (som jeg skriver) at det går an å se ulikt på konsekvensen av at mennesker som er skilt gifter seg opp igjen. I Matt 19,9 åpner Jesus for skilsmisse ved hor, og dermed har mange konkludert med at han også åpner for gjengifte i disse tilfellene. Selv om jeg personlig ikke tror at Bibelen åpner for gjengifte av skilte, så vil jeg være veldig tydelig på å ta sterk avstand fra de som mener at alle gjengifte lever i hor og dermed ikke er kristne. Det begrunner jeg nettopp på bakgrunn av at det finnes en (bibeltro) tolkningstradisjon som mener dette (det såkalte “gammellutherske synet”).
I homofilispørsmålet (og mange andre viktige teologiske spørsmål) er det ikke slik. Det er f.eks. ingen bibelvers som åpner for å mene at homofilt samliv (eller hetrofil samliv uten ekteskap) kan forenes med kristen tro. Det er heller ingen tolkningstradisjon som åpner for dette, ser man bort fra den liberale teologi i nyere tid. Det er på denne bakgrunn jeg mener at de to spørsmålene ikke kan sammenlignes. Vi kan ikke leve med to syn på homofilt samliv (Bibelen er for klar og tydelig til det), på ektekskapet, treenigheten, inkarnasjonen o.s.v. men jeg mener vi kan leve med to syn på skilsmisse/gjengifte (slik vi lever med ulike dåpssyn).
Så spørs det hva Bibelen mener med “ekteskapsbryter” i 1.Kor. 6? Er det de som lever sammen seksuelt utenfor ekteskapet, eller gjelder det også de som er skilt og gjengift. Jeg kan ikke se at det siste uten videre er tilfelle.
Uansett er poenget mitt å løfte frem det livslange ekteskapet og understreke at skilsmisse er imot Guds vilje. Jeg mener også at Bibelen ikke åpner for gjengifte, men har likevel forståelse og respekt for de som mener at det er åpning for gjengifte ved hor. Og jeg vil være med å legge til rette for at personer som er skilt og gjengift kan finne sin plass i den kristne forsamling. Ikke på bakgrunn av lettvinte løsninger, syndenes tillatelse m.m. men på bakgrunn av solid veiledning om hva Guds ord sier om disse tingene.
Det får holde for denne gang, det er ikke så enkelt å få frem alt man mener i noen korte linjer.
Når vi leser Mat.19.9 som en åpning for gjengifte er det da ikke rart at disiplene i vers 10 reagerer med å si:» Er mannens forhold til hustruen slik, er det ikke godt å gifte seg!» Det er en tydelig reaksjon på at de synes Jesu ord var strenge. Dessuten må alle disse ordene: Mat.5. 31-32 Mat.19. 6 Mar.10. 10-12 Luk.16. 18 Rom.7. 1-3 1.Kor.7.10-11 og 1Kor.7. 39 gjøres ugyldige om vi skal tolke Mat.19.9 som at det åpner for skilsmisse. Mange vers sier nemlig klart at den skilte som gifter seg på nytt med en ny driver hor. Tror heller betydningen av Mat.19.9 er; Den som skiller seg fra en kvinne uten for hors skyld, volder at hun driver hor. Har hun allerede drevet hor så får altså ikke mannen skylden for at hun driver hor når hun gifter seg med en ny mann. Men det står ingenting om at man kan gifte seg igjen. Det er bare falsk lære som klør oss i øret. Guds ord er klart, ikke vanskelig å forstå men kanskje vanskelig å bøye seg under. Vi har bare to muligheter om vi blir skilt; leve alene eller bli gjenforent i følge 1Kor.7. 10-11. Om vi ber for ektefellen som har skilt seg og nå lever i hor om at Gud skal føre ham/henne tilbake til sin første ektefelle så kan vi redde denne personen fra evig fortapelse. Personer som istedenfor gifter seg igjen stenger for denne muligheten for at Guds vilje skal skje, nemlig gjenopprettelse av ekteskap og familie. Det er fienden som splitter, myrder og ødelegger. Skilsmisse er å forkaste; jeg er ikke glad i deg lenger. Mens det omvendte menneske som har Guds Ånd i seg sier; jeg skal aldri forlate deg eller svikte deg og jeg skal alltid tilgi. I det gamle testamentets tid var det harde hjerte årsak til at Moses gav skilsmissebrev. Nå lever vi i det nye testamentets tid og har fått byttet ut steinhjertet med et kjødhjerte. Der vi vet at å elske alle er et tegn på at vi har gått over fra døden til livet. Om vi ikke tilgir vår neste, også vår ektefelle, kan ikke Gud tilgi oss. Det ligger mye utilgivelighet som grunn til at folk skiller seg. Som kristne har vi fått et bud; å elske vår neste og til og med våre fiender. Kanskje er det ikke først og fremst en kamp i det menneskelige, men en kamp mot makter og myndigheter som vil splitte kristne familier. Kjemp en åndelig kamp i bønn og stjel ektefellen din tilbake fra djevelens klør. Når vi ber om noe etter Guds vilje får vi bønnesvar, om det kanskje tar litt tid. Vi snakker mye om fri vilje, men kanskje vi glemmer hvor mektig Gud er. I Jesaia 37.29 sier han til en som har forlatt Guds vei og går sin egen vei;» så vil jeg legge min ring i din nese og mitt bissel mellom dine lepper og føre deg tilbake den veien du kom.»Det å føre en ektefelle tilbake til familien er på Guds hjerte fordi han hater skilsmisse. Vi kristne har ikke lov å skille oss, men om vi blir skilt så la oss be om gjenopprettelse av familien. Og bruke mye tid ikke bare i bønn for vår ektefelle men også for at vi selv skal bli renset og lutret i lidelsen som en skilsmisse er til å bli en bedre ektefelle selv.
AMEN!!
Her var det bra og utfyllande innlegg. Eg legg merke til du Arild skriv om at ektefeller kan leve frå kvarandre, utan å skille seg. Eg forstår deg slik at ei kone som vert mishandla kan flytte frå mannen, utan at dei skiller seg. Då bryt ingen av dei ekteskapet. Men viss det er slik at Gud tillet skilsmisse ved hor, men at ingen av dei deretter kan gifte seg opp igjen, kva er då forskjellen på dette og å leve frå kvarandre?
Eit anna spørsmål. Er skilsmisse det same som oppløysing av ekteskapet? I så fall vil det vel vera hor viss ein giftar seg opp igjen med den ein tidlegare har skilt seg frå. Eg forstår at viss ein lever atskilt, utan skilsmisse, kan ein søkje å kome saman igjen. Men seier bibelen noko om at ein skal søkje å koma saman igjen etter at ein har skilt seg? Er det i det heile tatt opning for dette?
Så eit siste punkt. Viss det no er slik at me må vera opne for at det kan finnast gyldige grunnar til skilsmisse, og at ein så kan gifte seg på ny. Desse gjengifte kan ha tenester i forsamlinga, kanskje utanom dei tyngste. Kor opne bør desse gjengifte vera om grunnen til den tidlegare skilsmissa? Bør heile forsamlinga vite om grunnen? Kva om dei arbeider på krets eller landsplan. Skal dei då informere om på kvar plass dei kjem om at ein, eller begge, har vore skilt og at dette skjedde med «gyldig grunn».
I motsetning til dykk andre så er ikkje eg heilt sikker på kva eg skal tru.
for noe bullshit! gud finnes ikke noen andre plasser enn i fantasien deres.
Det er bra at det debatteres om et så viktig emne som skilsmisse og gjengifte. Gud er ikke relativ. Her i verden er alt relativt. Jeg har brukt veldig mange timer i studie av emne. Trodde i mange år at Matt 19:9 åpnet for gjengifte hvis det var hor i ekteskapet, men har i det siste gått bort fra
Det. Hvis gjengifte ER synd; hvordan er det mulig å stå innenfor Guds rike? Syndens lønn er døden.
Mennesker som er skilt og gifter seg igjen skal få være en fullverdig del av den kristne forsamling på lik linje med alle andre med sine nådegaver, sitt vitnesbyrd og sin tjeneste.
Hva sier Guds Ord? Gal 6:9 En liten surdeig syrer hele deigen. Skal vi ugyldiggjøre Guds ord, og følge våre egne forskrifter; tillate synd i menigheten?
Matt 7:17 Således bærer hvert godt tre gode frukter, men det dårlige tre bærer onde frukter.
Hvordan et det mulig å leve et liv som ikke samstemmer med Guds ord, og ennå bære frukt?
Nå skal jeg fortelle noe som så å si ingen har snakket om.
Hva kan det være? Matt 19:9 var ikke skrevet da Paulus skrev 1 Kor 7; hvor Paulus grundig tar for seg Hva Gud sier om skilsmisse og gjengifte. 1 kor ble trolig skrevet i Efesos ca. 55 e.Kr. Matteusevangeliet er sannsynligvis skrevet cirka år 80 e.Kr. Selv om ingen vet nøyaktig når det er skrevet, så er det ingen tvil om at korintmenigheten ikke hadde tilgang til Matteusevangeliet.
Jeg tror at skilsmisse og gjengifte problematikken er lettere å løse nå?
I Matt 19:9 snakket Jesus til hvem? Lederskapet i Israel.
Hvilken lov var det dem refererte til? Moseloven. Jesus måtte selv leve under den. De fristet Jesus; er det mulig å bli kvitt kona av enhver grunn? Dere har så harde hjerter, derfor tillot Moses å skille seg fra deres hustruer. Men da jeg skapte Adam og Eva, var det meningen at de skulle holde sammen for evig. Det Gud har sammenføyet, det står ikke til dere å løse opp. Gud har aldri vært tilhenger av skilsmisse. Håper du forstår at dette er min oversettelse.
Det er rart at så mange kan bygge sin gjengiftelære på bare noen få vers i bibelen. For hva skal disse menneskene gjøre når dem får vite at Matteusevangeliet ikke var skrevet da Paulus påla menigheten i Korint hvordan vi skulle forholde oss til skilsmisse og gjengifte.
Det er tragisk at så mange skolerte kristne i Norge ikke har forstått at vi ikke lever under Moseloven. Nå er det kjærlighetens lov som vi skal leve etter. Kjærligheten gleder seg ikke over skilsmisse og gjengifte?
Det kan se ut som at 1 kor 7:27 åpner for gjengifte: 27 Er du bundet til en kvinne, da søk ikke å bli løst fra henne; er du ikke bundet til en kvinne, da søk ikke en kvinne! 28 Men om du også gifter dig, synder du ikke, …..
Det går an å få mye rart ut av disse to versene. Hvis du er gift, da er du bundet til en av dere dør. Hva skjer når den ene dør? Da er den andre løst. For det er mange som oversetter LØST, med SKILT, og da tenker dem på skilsmisse. Det blir brukt lysis 3080 og lyo 3089 i vers 27.
Lysis3080 frigivning, atskillelse – fra (3089). Lyo: Å løse, i motsetning til deo 1210, å binde. Lyo3089: Å løse noe som er bundet.
Hvem kan løse det Gud har sammenføyet, bundet?
Død betyr ATSKILLELSE. Hva skjer når din ektefelle dør? Du blir ATSKILT fra din ektefelle. Og du er FRI til å gifte deg igjen. 1 kor 7:39: En hustru er bundet1210 så lenge hennes mann lever; men når hennes mann er hensovet, da har hun FRIHET til å gifte sig med hvem hun vil, bare det skjer i Herren. Hva skjer når en slave ble satt FRI? En FRIGIVNING
Det går også an å tolke det dit at HOR=ATSKILLELSE. Men hvor i brevene snakker Paulus om at HOR gir adgang til gjengifte? I GT ble en stenet pga hor. Og da er jo den som blir igjen fri.
Mange som er tilhengere av gjengifte oversetter vers 27, slik:27 Er du bundet til en kvinne, da søk ikke å bli SKILT fra henne; er du SKILT fra en kvinne, da søk ikke en kvinne!
For dette passer med vers 28: Men om du også gifter dig, synder du ikke, ….
Det går an å finne smarte løsninger for å finne støtte for sitt syn. Men det har ikke forankring i teksten.
Jeg vil også vise til at det står ingen ting i brevene til Paulus om alle dem som er et OFFER for HOR. Derfor vil jeg ikke anbefale noen å gifte seg igjen etter at ektefellen har giftet seg igjen. Hvorfor? Tro er FULL visshet. Hvordan er det mulig å få full visshet i den saken ved å lese brevene i NT?