Liten – men god som gull!
For ikke lenge siden satt jeg å så på en 3 år gammel jente som hoppet og danset av fryd foran talestolen på bedehuset.
Vi andre var opptatt med å synge ”Om jeg er liten eller stor” med de gode gamle bevegelsene. Hun var opptatt med sine helt egne bevegelser mens hun sang med av full hals. Barna er en utrolig ressurs i Guds rike.
Vi voksne har så lett for å undervurdere barna. Tar vi konsekvensene av vår lære, så er alle kristne både rettferdiggjort og åndsdøpt. Det betyr at Den Hellige Ånd har tatt bolig i alle Guds barn, og han hadde med seg hele Guds fylde inn i livet, også nådegaver og åndsutrustning.
Det er en fantastisk tanke.
Den dansende treåringen foran talestolen på bedehuset er gjenfødt og frelst av Jesu nåde. Den Hellig Ånd har tatt bolig i hennes hjerte, og Gud selv har gitt henne nådegaver og åndsutrustning. Den samme Gud har også en tjeneste og en oppgave for denne vesle jenta. Hun er en uvurderlig bit i hans store plan med å bringe evangeliet til verdens ytterste ende.
Nå vil selvsagt oppgaver og tjeneste varierer gjennom livet. Jeg har ikke den samme tjeneste for Jesus i dag som jeg hadde når jeg var 15 eller 5 år. Lever jeg til jeg blir 80 år vil mange ting ha forandret seg, men selv om det er forskjell på tjenester og nådegaver, er Herren alltid den samme (1. Kor 12,4-6).
La barna føle seg hjemme på bedehuset.
Når det kommer et barn eller to på et vanlig møte på bedehuset, hvorfor ikke dele ut både barnesangboka og den vanlige sangboka og synge noen sanger som barna kan.
La de få samle inn kollekten hvis de vil, eller kanskje lese et bibelord. De skal ikke tvinges, men gis muligheten. Samtidig skal ikke alt gjøres på barnas premisser. Barn som løper og skriker under et møte kan ødelegge samlingen for mange andre. Lederne i forsamlingen må legge til rette for barna, samtidig som foreldrene må ta ansvar for hva barna gjør under møtet.
En av mine helter i Bibelen er gutten som var tjenestegutt for profeten Elias. Sannsynligvis var han 12-13 år gammel. På Karmelfjellet (1. Kong 18) står Elias alene i møte med tusenvis av mennesker. Ingen vågde å stå ved hans side, han sto alene som Guds representant. Men det var en som ikke sviktet. Det var en som sto ved Elias sin side (og på Guds side) da Israels krise var som størst, og han var ”bare et barn”.
Undervurder aldri barna i Guds rike!
Legg igjen et svar
Want to join the discussion?Feel free to contribute!