En «selvopptatt» eller en «Jesus-opptatt» kristen?

Er det du eller Jesus som er viktigst i ditt liv?

Å være en kristen er å ha fått alle sine synder tilgitt helt uten egen innsats – kun på grunn av det Jesus har gjort. Bibelen omtaler dette på mange måter, blant annet å ha Jesus Kristus som grunnvoll for livet sitt.

Samtidig forteller Bibelen oss at det ikke er likegyldig hvordan en kristen oppfører seg igjennom de mange dagene som utgjør livet. I  Paulus sitt første brev til de kristne i Korint skriver han om to måter å bygge livsverket sitt. Grunnvollen er den samme (1. Kor 3, 11-15). Sagt med andre ord – det er to måter å leve livet på som en kristen.

Det finnes kristne som er selvopptatte. Det viktigste i livet er mitt eget ve og vel. Hva tjener meg og mine interesser? Hva lønner seg for meg på kort og lang sikt?

En selvopptatt kristen har ikke så mange tanker om hva som er Guds vilje i livets små og store situasjoner. Man ber nok sitt Fader Vår, men bønnen «skje din vilje» er mest en teoretisk frase.

En Jesus-opptatt kristne har et annet fokus, noe som preger de ulike valg man tar i løpet av en dag. I hjertet lever det stadig et ønske om å leve et liv som er etter Jesu vilje. Ikke bare når det gjelder de store begivenheter i livet, men et  ønske om at hverdagen skal være preget av det sinnelag som Jesus hadde. Ikke bare i teorien, men i praksis.

Tidlig i Bibelen leser vi om to av Guds menn som på grunn av uenighet må skille lag og reise hver til sitt (1. Mos 13). Det er en fortelling som på mange måter viser oss hva det betyr i praksis å være en Jesus-opptatt  og en selvopptatt-kristen. Abraham har fått landet fra Gud selv, likevel er han villig å gi det fra seg for å unngå en vond strid med sin slektning og «kristne bror» Lot.

Det var i ferd med å oppstå en skikkelig konflikt mellom disse to. Da er det at Abraham løser saken med et utsagn som vitner om at han var en person som hadde mer fokus på Guds vilje enn på egen vinning:

«hvis du tar til venstre, skal jeg dra til høyre. Hvis du tar til høyre vil jeg dra til venstre»

Har du og jeg noe av denne innstillingen i møte med andre mennesker?

Når ting blir vanskelig, er det dette sinnelaget som preger oss, det samme sinn som var i Jesus Kristus (Fil 2,5).  Er det min egen vilje, min egen stolthet og mitt eget behov for å vise at jeg har rett som er drivkraften min – eller er det viljen til om nødvendig å lide urett for Jesu skyld? Er jeg villig å legge egen stolthet til side hvis det kan gjøre hverdagen litt lettere for andre kristne? Eller står jeg hardt på krava og min rett?

Ingen av oss har rett å uttale oss om andre kristne når det gjelder disse tingene. Hvordan den enkelte prioriterer livet sitt er dypest sett en sak mellom den enkelte kristne og Herren Jesus Kristus.

Det STORE spørsmålet jeg  må stille meg, hver eneste dag, er om JEG er en Jesus-opptatt kristen eller om det er meg og mitt som er i fokus i livet mitt?

Rom 14,7-8 For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv.  For om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, så hører vi Herren til.