Seksuelle krenkelser i kristne miljøer

Desverre skjer det seksuelle krenkelser i kristne miljø. TV2 nyhetene løftet frem en slik sak denne uka – og vi sier takk for det!

Nyhetsbildet har den siste tiden vært preget av voksne politikeres seksuelle krenkelser av unge jenter og gutter. I tillegg brakte TV 2 nyhetene nylig frem historien om overgrep i den kraismatiske menigheten Nardus (se linken under).  Det er bra at slike saker kommer frem i lyset og at det blir satt fokus på disse triste tingene.

http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/denne-predikanten-mener-politietterforskning-kan-vaere-verre-enn-overgrepet-3707058.html

Saken fra menigheten «Nardus» er uendelig trist og tragisk. En ung jente får livet ødelagt, midt i den kristne forsamlingen ved at en person forgriper seg på henne. Som om dette ikke er grusomt nok opplever hun enda et overgrep, denne gangen av pastor og menighetsledelsen som ikke tar saken på alvor og lar være å gripe tak i den.

Saken blir om mulig enda mer tragisk fordi pastorens horrible uttalelser på TV vanærer Guds navn og skader Guds rike.  Pastoren i Nardus presterer blant annet å si følgende:

«Man har vært ute for tilfeller hvor politiets behandling av saken var ti ganger verre enn voldtekten»

Det er sannelig ikke rart om folk holder seg borte fra kristne miljøer når noen av de som skal representere Guds rike i verden oppfører seg slik og målbærer slike meninger.

Seksuelle krenkelser forekommer dessverre også i kristne miljøer, også i indremisjonen. I 2010 – 2011 hadde vi tre slike saker til behandling i ImF. Det er ingen grunn for oss til å skjule det, selv om vi så inderlig skulle ønske at dette ikke skjedde.

I slike saker er det to ting som må ha fokus,  (1) forebygging for å hindre overgrep og (2) god behandling av saken i etterkant.

Vi må stadig arbeide med forebyggende tiltak, slik at det ikke skal være mulig å begå overgrep  på våre leirer, møter og arrangement. Som et ledd i dette har vi i NRI retningslinjer for alle leirlederne våre (se under). Vi prøver aktivt å holde fokus på disse
retningslinjene i forkant og under hver eneste leir vi arrangerer. Vi har de siste par månedene arbeidet med å kvalitetssikre våre regler og rutiner. Vi har svært gode retningslinjer, og vi arbeider stadig for at disse skal følges til punkt og prikke.

Vi har sammen med resten av ImF innført krav om politiattest for alle ledere i barne- og ungdomsarbeidet og på leirene våre. Dette er en del av det preventive arbeidet mot overgrep og krenkelser.

Du kan lese intervju med Aud Karin Kjølvik, personakonsulent i ImF om hvorfor vi innfører politiattest på linken under:

http://sambåndet.no/2011/12/21/imf-innforer-politiattest/

Ingen kan dessverre sikre seg 100 % mot at slike ting skjer. Men jo større fokus på saken og temaet, jo vanskeligere blir det for mulige overgripere å få operere. Derfor er det alltid positivt at media setter fokus på slike saker.

Når et overgrep skjer er det uhyre viktig å ta dette på alvor og opptre korrekt. Da må saken behandles av fagfolk, det holder ikke at velmenende lokale ledere (eller kretsansatte) håndterer saken.

Sammen med Normisjon, NLM og NMS har ImF felles retningslinjer for håndtering av slike saker. Felles ressursgruppe utveksler erfaringer og støtter hverandre i arbeidet med slike saker i organisasjonene. Vi opplever det viktig og nyttig å stå sammen i disse
sakene. Slik blir sakene behandlet av erfarne fagfolk som kan håndtere de på best mulig måte.

Skjer en slik sak i vår krets skal den meldes til kretsleder som så melder den til generalsekretæren i ImF. Håndteringen videre blir ledet av ressursgruppe i ImF, i samarbeid med fagfolk og involverte fra kretsen. Dette har gang på gang vist seg å
gi en god og solid behandling av disse vonde sakene.

Du finner NRI sine retningslinjer for leirledere her:

Beredskapsplan for leirarbeidet-for ledere

Du finner de felles retningslinjene for de 4 organisasjonene her (anbefales lest):

http://www2.imf.no/nyimf/db/repository/Retningslinjer09.pdf

Vi tar nedenfor med noen utdrag fra disse retningslinjene som viser noe av tankene bak vår holdning til seksuelle krenkelser.

Arild Ove Halås  ao.halaas@imf.no

NOEN UTTDRAG FRA RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV
SEKSUELLE KRENKELSER:

Den skyldige må stilles til ansvar. Både Gud og samfunnet stiller oss til ansvar for våre handlinger. Den som har krenket et medmenneske må erkjenne sin synd, sin skyld og sitt
ansvar, bekjenne det for Gud og mennesker og gjøre opp for seg så langt som
mulig. Å bekjenne sine synder for Gud er første skritt på veien. Men det må
følges opp med oppgjør også i forhold til mennesker og samfunnet.

 Tilgivelse fra mennesker er ikke noe den som har krenket en annen kan kreve, og den utsatte må ikke utsettes for press eller forventning om at hun eller han må tilgi. Tilgivelsens innhold blir misbrukt når det å tilgi blir framsatt som en kristenplikt eller
et krav til den utsatte

 Den som har krenket en annen må bære konsekvensene. Det betyr normalt å tre ut av
stilling eller tillitsposisjon, i noen tilfeller også å vike plassen i det lokale kristne fellesskapet og finne sin plass et annet sted, dersom det er nødvendig for den krenkedes deltakelse i det lokale fellesskapet. Dersom det ersnakk om straffbare handlinger må en bære samfunnets straffereaksjon.

Vi må ikke skjule at seksuelle krenkelser skjer. Vi må snakke ærlig om livet. Det betyr at vi ikke skal skjule at seksuelle krenkelser også skjer i kristne sammenhenger. Vi må ta
problemet på alvor og ikke bagatellisere det eller tie det i hjel.

 Ingen kan ekskluderes av andre mennesker fra å tilhøre Guds kirke på jord, når synd er bekjent. Syndsbekjennelse forutsetter imidlertid en reell erkjennelse av skyld og
ansvar. Bekjennelsen må aldri fungere som en flukt fra syndens innhold og
konsekvenser eller fra ansvar for oppgjør både med Gud og mennesker.

Gud er på en særskilt måte hos den som uforskyldt er påført lidelse. Derfor er det grunnlag for å hevde at der hvor det er umulig for to parter å gå i samme fellesskap, skal
hensynet til den krenkede ha forkjørsrett.

Lederansvar i et kristent fellesskap er ingen rettighet, men forutsetter en grunnleggende
tillit. Bibelen sier klart at det stilles visse krav til livsførsel og etisk integritet for den som skal inneha et lederansvar. Ledere skal være gode forbilder for Guds folk. En kristen organisasjon skal være et trygt sted å være for barn og unge, og et trygt sted for alle å søke hjelp og sjelesorg. Menighetens ledelse kan derfor stille krav knyttet til livsførselen for å inneha en tjeneste eller et verv som innebærer åndelig lederskap.

Det er et mål å hjelpe den som har krenket en annen til sann erkjennelse og et reelt oppgjør med Gud og mennesker, slik at de kan leve videre som tilgitte og oppreiste mennesker. Det er imidlertid ikke noen automatisk sammenheng mellom å få Guds og
menneskers tilgivelse og det å bli gjeninnsatt i en stilling eller et tillitsverv. Organisasjonens viktigste forpliktelse er å hindre at nye krenkelser kan skje.

Det er en hovedregel at ansatte og frivillige medarbeidere/tillitsvalgte som er dømt for seksuelle krenkelser eller har begått seksuelle krenkelser i straffelovens forstand uten
å bli anmeldt, ikke ansettes i organisasjonen, gjeninnsettes i tjeneste eller gjeninntrer
i tillitsverv.