Kristne samboere – finnes de?

Gud har skapt mennesket til mann og kvinne. Gud skapte mennesket med en sterk seksualdrift og seksuelt samliv mellom mann og kvinne er godt og etter Guds vilje, når det leves ut innenfor de rammer Gud selv har satt for dette.

Det finnes (enten vi liker det eller ei) bare et sted hvor seksuallivet kan leves ut og samtidig kombineres med Guds velsignelse og kristen tro.

Det er i det offentlige proklamerte ekteskapet mellom en mann og en kvinne. Alle andre arenaer for seksuallivet er utenfor Guds velsignelse og kommer inn under det bibelen kaller for hor. For at et ekteskap skal være gyldig for Gud kreves det at det er mellom en mann/en kvinnne, at det er frivillig (ikke tvangsekteskap) og at det stadfestes/proklameres av staten.

I tillegg vil kristne mennesker naturlig ønske forbønn om Guds velsignelse over sitt ekteskap. Det Nye Testamentet viser oss at staten (selv om den er aldri så ugudelig) må godkjenne et ekteskap for at det skal være gyldig.

I praksis betyr det i Norge at ektepakten må bli offentlig proklamert av en av statens vigselsmenn. I Norge i dag er det ingen andre samlivsformer som har Guds velsignelse enn ekteskapet mellom mann og kvinne.

Forpliktende samboerkontrakter, såkalte samkjønnede ekteskap m.m. innfrir ikke de krav Gud har satt for å velsigne parforholdet. Dette betyr i klartekst at det ikke finnes kristne samboere (verken hetrofile eller homofile).

Ingen kan være kristen og samtidig leve på tvers av Guds vilje. Galaterbrevet 5, 19-21 viser oss at den som gjør slikt (av gresk prassein = praktisere) ikke arver Guds rike. Å gjøre synden til praksis og normalt liv er å stille seg utenfor fellesskapet med Gud enten det gjelder seksuelle synder eller andre synder.

Herav læren om at det er forskjell på å falle i synd og å leve i synd (praktisere den). Det finne dessverre mange kjærestepar som ikke bor sammen men som likevel lever sammen seksuelt som den mest naturlig ting i verden. Men siden de ikke bor i samme leilighet, ikke er samboere og bruker prevansjon er det ingen som vet om det. Man lurer likevel ikke Gud og personer (uansett alder) som lever slik er ikke kristne fordi Gud selv har fratatt de retten til å være hans barn. Det er alvorlig å ofre sitt kristenliv og sin evighet på begjærets alter.

La meg gi to råd:

1. Kristne par som ønsker å leve sammen seksuelt skal gifte seg. Har man ikke råd til et stort bryllup kan man gå til sorenskriveren eller presten å bli gift. Det er gratis og tar ikke lang tid. Så kan man ha en stor fest med forbønn og velsignelse senere når økonomi og tid tillater det. Dette er kanskje ikke fult så romantisk som å ha et ”fullstendig” bryllup men det sikrer deg i alle fall fra å gå evig fortapt mens du venter på å gifte deg.
2. Kristne ektepar må oppmuntres til å leve et rikt og frodig seksualliv i troskap og respekt mot hverandre under Guds velsignelse. Tanken om at sex kun er til for å føre slekten videre er ikke en bibelsk tanke. Bibelen har sterke oppfordringer til ektepar i alle aldre om å fryde seg over den store gave seksuallivet er.

Det er nok å henvise til Salomos Høysang. Alle kristne ektepar bør ta Bibelen med på soverommet å lese Høysangen sammen av og til. Jeg er glad for at vi i indremisjonen har ekteskapskvelder m.m. med undervisning for ektepar. Slik kan man få hjelp til å leve sammen, ikke bare på det seksuelle plan men i alle ting et ekteskap innebærer.