Kirkemedlemsskap m.m.

kretslederenharordet[1]Du kan faktisk få en verdig begravelse uten å være medlem i Den Norske Kirke!

Situasjonen etter at Kirkemøtet vedtok å innføre likekjønnet vigsel er dramatisk. Det har vært skrevet og sagt mye om dette i ukene etter møtet i Trondheim. Vedtaket er trist og katastrofalt. Det har blitt sammenlignet med at Norge skulle innføre både høyre- og venstrekjøring på veien samtidig. Men konsekvensen av Kirkemøtets vedtak er langt verre enn som så, for det vil føre mange mennesker ut i en evig fortapelse.

Indremisjonen definerer seg som en vekkelsesbevegelse. Det er vårt kall og vår egenart å forkynne Guds ord slik at mennesker erkjenner sin synd og søker omvendelse og syndstilgivelse hos Jesus Kristus.  Dette må vi gjøre «sannheten tro i kjærlighet». Homofile mennesker skal ikke fordømmes, snakkes ned på eller bli sett skjevt på av bibeltro kristne. Tvert imot skal de møtes med varme og den samme høflighet som alle andre vi møter. Her kan det nok være grunn til en betydelig skjerping blant enkelte bedehusfolk.

Et stort spørsmål for oss som indremisjonsbevegelse er hvordan vi skal løfte fram de bibelske sannheter i dette spørsmålet. Skal vi gjøre det internt, gjennom media (med de voldsomme konsekvenser det ofte får) eller skal vi først og fremst gjøre det gjennom veiledning i møte med den enkelte?

Både ImF og NRI har gitt som råd at hver enkelt nå må tenke igjennom om man vil fortsette å stå som medlem i DNK eller ikke. Vi gir ikke noe mer konkret råd en dette, for vi ser at her vurderer bedehusfolket ulikt. Noen ønsker fremdeles å stå i kirken, mens andre  av oss ikke lenger kan være medlemmer av en kirke som har innført vranglære i et frelsesspørsmål som sin offisielle lære. Her vurderer bedehusfolket ulikt. Det er ingen problemer (og heller ikke noe nytt) at i bedehusflokken er det noen som er medlemmer av DNK og andre ikke.

Jeg registrerer at flere som egentlig ønsker å melde seg ut av DNK ikke gjøre det av frykt for ikke å få en skikkelig begravelse. Til dette er å si at alle som dør i Norge blir gravlagt. Det går an å få en fin og verdig begravelse uten å ha en prest tilstede. Både ImF og NRI kan bistå med å forrette begravelser, men det er viktig at du snakker med dine nærmeste om hvordan du ønsker at dette skal skje.

Uansett hva du velger i forhold til ditt kirkemedlemsskap så er det nå viktigere enn noen gang å være bevisst på hvilke arrangement du går på i regi av DNK. Som indremisjon ønsker vi å støtte de prester og kirkelige ansatte som står fast på Guds ord i de stridsspørsmål som nå er så brennaktuelle.

Men de som ikke gjøre dette (blant annet alle prestene som ikke vil reservere seg mot å vie likekjønnede) –verken kan eller bør ha bedehusfolkets støtte. Vi skal be for dem, men samtidig følge Guds ord om å vende vranglæreren ryggen. Det betyr at ingen som ønsker å holde fast på Guds ord som rettesnor for livet, bør delta i gudstjenester m.m. hvor disse prestene forretter. Etter mitt syn er det å gi den vranglære de forkynner vår godkjennelse og aksept.

Tiden er inne for bedehusfolket til å bli langt mere bevisst på når vi skal gå til kirke – og når vi ikke skal gjøre det – enn hva som har vært tilfelle før.

Vestnes 20.05.2016

Arild Ove Halås
Kretsleder i Nordmøre og Romsdal Indremisjon
ao.halaas@imf.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *